En bærekraftig løsning
Stadioner og idrettsarenaer over hele verden benytter seg i økende grad av kunstgress, men etter omtrent 10 år er selv de beste banene utslitt. De fleste velger å sende kunstgressbanen til forbrenning eller deponering, men begge disse løsningene er belastende for miljøet.
Ved å bruke Re-Matchs patenterte løsning, kan baneeiere kassere utslitt kunstgress på en bedre, billigere og mer miljøvennlige måte.
Slitt kunstgress separeres til rene råmaterialer
Re-Match-prosessen gjør det mulig å kassere og gjenvinne slitt kunstgress, helt uten avfall fra de opprinnelige komponentene. Kunstgresset blir hentet og fraktet på en trygg måte til et av Re-Matchs anlegg. Der separeres mattene til rene råmaterialer ved hjelp av vår avanserte separasjonsteknologi. Råmaterialene (sand, backing, gummi og plastfiber) blir deretter solgt videre og brukt i nye produksjonssykluser – til og med i nye kunstgressbaner.
En typisk kunstgressbane
Den gjennomsnittlige levetiden for en bane er 10 år, basert på normal kvalitet, riktig installasjon, rimelig vedlikehold, eksponering for sollys og normal bruk i løpet av levetiden. Den dekker 7000 m2 og veier 220–240 tonn fordelt på:
- 60 % sand
- 30 % gummigranulat
- 5 % backing
- 5 % gressfibre
Nytt liv
Re-Match har en visjon om å sikre full sirkularitet av alle resirkulerte sluttprodukter fra gjenvinningsprosessen. Mens renset og separert sand og gummigranulat lett kan gjenbrukes som infill i nye kunstgressbaner, er det mer utfordrende å gjøre de resirkulerte plastfibrene til garn som kan brukes i produksjonen av nytt kunstgress. For å oppnå dette har Re-Match etablert Circular Turf Yarn Development Project, som støttes av den danske regjeringen og EUs Horizon 2020 Research & Innovation-program. Utviklingen gjøres i et eksklusivt samarbeid med Fraunhofer-instituttet i Tyskland. Ved å benytte nye kjemiske teknikker har prosjektet vist at det er mulig å lage nytt garn av resirkulert plastfiber med tilsvarende kvalitet og styrke som jomfruelig kunstgressfiber. For å bevise dette utenfor laboratoriet, er det planlagt en rekke pilotbaner – blant annet i Berlin.